Kreativ destruksjon

Kjell Gunnar Bleivik 25 oktober 2016. Under arbeide.

Joseph Schumpeter konjunkturbølger og kreativ destruksjon.

Min lærer til sosialøkonomisk embetseksamen, avdøde nobelprisvinner og professor Trygve Haavelmo som også godkjente min hovedoppgave, nevnte ofte den østerrikske skolen i økonomi. Joseph A. Schumpeter var ikke den økonomen han nevnte mest. I motsetning til Haavelmo fikk ikke Schumpeter Nobels økonomipris. Den fikk en annen fra den østerrikske skolen, Friedrich August von Hayek sammen med den svenkse økonomen, Gunnar Myrdal i 1974 blant annet for sitt bidrag om økonomiske fluktuasjoner.

Haavelmo, var som økonomene i den østerrikske skolen svært opptatt av investeringsteori, kapitalakkumulasjon, rente og produksjon. Ville det ikke være en fordel å ha bedriften i baklomma? Er det produksjon om du får fingrene i pølsemaskinen? Er det kapitalslit om man går løs på produksjonsutstyret med dynamitt? Slike provoserende spørsmål fikk oss studenter til å reflektere og tenke. Haavelmo yndet å minne oss om den beinharde budsjettbetingelse, generalbudsjettet og det å balansere på knivseggen når man investerer. Den gylne regel, er en slik knivsegg. Det er klart, balanserer man på en knivsegg, kan man lett falle utenfor å overinvestere eller overspare. Man kan også fokusere på feil mål og ikke foreta de riktige investeringene.

Begrepet kreativ destruksjon er brukt av mange økonomer i ulike sammenhenger. Begrepet tilskrives Schumpeter som var opptatt av konjunkturbølger og dramatiske endringer og økonomiske fluktuasjoner. Fokus er ikke på kontinuitet, men snarere diskontinuitet og divergens. For å gjøre en lang historie kort, nedenfor finner du noen aktuelle videoer som godt forklarer begrepet.

Divergens eller konvergens?

Det første man lærer i samfunnsøkonomi er frikonkurransemodellen. Det er en skrivebordssmodell eller et tanksskjema det er nyttig å ta utgangspunkt i. Et frikonkurransemarked er et marked med homogene varer, mange kjøpere og selgere der ingen enkelt selger eller kjøper har innflytelse på prisen. Frikonkurranse, også kalt fulkommen konkurranse er videre karakterisert av momentan tilpasning og full infjormasjon. Det innebærer at alle aktører har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Noen sentrale norske politiker mener åpenbart at dette ikke er viktig for konkurransen i markedet.

Bedriftene maksimerer profitten og konsumentene nytten av forbruket. Det er full bevegelighet av varer og innsatsfaktorer og fri etablering. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det nærmeste man kommer er antagelig et torg for salg av for eksempel jordbær. Men selv på et slikt torg, har ikke den enkelte tilbyder oversikt over alle andre som selger jordbær og noen som mener de har bedre kvalitet på sine bær enn andre krever høyere pris per kurv. Kjøper går heller ikke fra bord til bord og sammenligner alle priser. En prisapp ville selvsagt hjulpet på den sammenligningen. En prisapp som skanner nettet 24/7 vil kunne gjøre dette langt raskere og mer effektivt enn noe menneske. Det er ikke vanskelig å programmere en slik app eller nettsted om man for eksempel vet hva en php cron job er. Man trenger ikke ha mennesker til å legge inn opplysningene. Det kan gjøres automatisk av en robot som logger og vedlikeholder en SQL database.

Under frikonkurranse vil der ikke kunne forekomme prissamarbeider. Frikonkurranseprisen er alltid lavere enn en pris som dannes under ufullkommen konkurranse for eksempel i et marked med en eller noen få store aktører. I slike markeder snakker man ofte om monopolisitisk konkurranse, der yttertilfellet er rent monopol. Ufullkommen konkurranse forekommer også under duo- og oligopol. Man snakker om strategiske typer der noen også kan opptre som prissetter der de andre følger etter. De er med andre ord prisfølgere. Der er en rekke strategiske typer mellom fullkommen konkurranse og oligopol. Under frikonkurranse drives renprofitten mot null og prisene kan dermed ikke settes lavere. Ettersom alle produsenter maksimerer profitten vil den produsent som krever en lavere pris gå konkurs. Sterk konkurranse mellom mange aktører kommer altså forbrukerne til gode. I analyser tar man ofte utgangspunkt i frikonkurransemodellen og de konklusjonene som man kan trekke av denne modellen kan også ha utsagnskraft i en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad gjelder. Man modifiserer bare konklusjonene tilsvarende.

Innovasjon og teknologisk utvikling.

Den beste måten å predikere fremtiden på er å skape den.

Herr Marked som bedriftsleder.

Hvorfor er få bedrifter bedre enn markedet?

Er det om denne overskriften er riktig, mulig å gjøre det bedre enn markedet? Ja det er det, men det er vanskelig. Dersom du med lykt og lupe greier å finne bedriftene som vil dominere neste konjunkturbølge, kan man oppnå høyere avkastning enn å sette pengene i markedet, nedenfor representert ved indeksfond. Bedrifter som nettopp har startet, er ofte drevet av oppfinnsomhet, kreativitet, lidenskap og innovasjon. Etter hvert som bedriftsstrukturen setter seg, legger man større vekt på å operere og kontrollere enn og skape. Dermed stagnerer ofte veksten og den frie kontantstrømmen inn i selskapets kasse avtar eller bli negativ. Det satses mindre på endringer, man er varsom med å avslutter tapsprosjekter og fokus på status quo blir større enn på å fange opp de nye trender i markedet og bransjen.

Bedrifter som før ledet utviklingen, faller tilbake, gjerne til konformitet og stagnasjon. Noen bedrifter blir redde for at deres produkter kannibaliseres og at de kjøpes opp av større foretak som i verste fall tar kundene og likviderer selskapet. Markedet har ingen følelser. Herr marked har ingen redesl for å bli kjøpt opp eller overtatt. Han tilpasser seg fort de endringer som skjer og endringene kan skje i sprang fremfor som en kontinuerlig prosess.

Indeksfond som finansrådgiver.

Generelt, sett dine investeringer på autopilot. Bruk et mål på om markedet er undervurdert som for eksempel Dr. Ed Yardeni's FED modell om du finner den. Invester 50 % i aksjeindeksfond med lave kostnader hos anerkjente forvaltere når markedet er nøytralt og 50 % i obligasjonsfond med lave kostnader hos anerkjente forvaltere. Når markedet er overvurdert investeres 25 % i aksjemarkedet og 75 % i obligasjonsfond. Er markedet undervurdert, investeres 75 % i aksjeindeksfond og 25 % i obligasjonsfond. Ved sterk over (under) vurdering som i 2000 (2003) kan andelene justeres tilsvarende. Merk at Yardeni selv hevder at hans modell ikke er noe "timing" verktøy. Det er viktig å finne indeksfond med lave kostnader. Unngå inflaterte indekser som for eksempel Dow Jones indeksen som har en tendens til å inflateres i "bull" markeder. Alternativt om du er klar over denne effekten, kan du justere for den ved å være ekstra varsom med fond som følger slike indekser etter en lengre oppgang. Etter kraftig fall, kan det derimot være bedre å investere i slike indeksfond.

Det skrev vi for flere år siden på den gamle del av domenet. Det rådet gjelder fortsatt. Er man dyktig kan man også overvåke ulike indekser og observere hvilke bedrifter som tas ut av indeksen og hvilke som kommer til. Studer de nye bedriftene, deres ledelse, ordreinngang, marked og regnskaper nøye. Du bruker med andre ord indeksen som en slags finansrådgiver som antyder hvor de nye vekstselskapene kan finnes.

Hvem leder den industrielle revolusjon?

Kaotisk økonomi eller naturlig evolusjon?

Den klassiske mekanikken var en lukket bok og det samme var i ferd med å skje med kvantefysikken. Den boken var også i ferd med å lukkes, men så ble den matematiske kaosteorien formalisert av Edward Lorenz i 1963. Noen mener at det var biologen Robert May som begynte som teoretisk fysiker som ved et studie av den x(n+1) = rx(n)[1 – x(n)] først beskrev og forklarte matematisk kaos.

The classic period-doubling graph, a hallmark of chaos. This particular graph shows the dependence of an animal population on its rate of growth. At a certain value of the rate, there is no equilibrium population, and the number gyrates between two values, as in the first graph on this page. This process of “bifurcation” continues, and the population then dissolves into chaos (the black region).

Ved å studere figuren over teksten sitert ovenfor, ser man hvordan kaos oppstår i området skravert med svart. Plutselig var fysikernes lærebok slått fullt åpen, og den vil for alltid være åpen. Mulighetene er uendelige. Den enkle avbildningen ovenfor kan altså gi opphav til kaos. Slike relasjoner er også benyttet i økonomi. Men økonomer ønsker å ha kontroll, så deres mest avanserte modeller kan ha ett eller to fix punkter. Modeller med et uendelig antall løsninger, er ikke noe for økonomer, selv om det som kan forklares med et stort sett av linære relasjoner kan forklares eller simuleres med en enkel ulineær (noen ganger kaotisk) relasjon.

Med "big data" og IBMs Watson hevder noen at de nå kan prognostisere fremtiden. Lykke til. Jeg kan også predikere fremtiden. Avhenging av hvilket fenomen som skal predikeres så kan jeg predikere utviklingen med et smalere eller bredere prediksjonsintervall. Er systemet (tilnærmet) kaotisk, så vil prediksjonsfeilen øke eksponensielt uansett hvor kraftig datamaskin man har. Man kan ikke predikere et kaotisk system utover attraktorens (den strukturen systemet lever på) lengde. Det er derfor langtidsvarsler for været blir så upresise. Det er mye enklere å predikere klimaet som været er en funksjon av.

Økonomer har alltid benyttet matematiske modeller. Adam Smith som formulerte teorien om den usynlige hånd, hadde studert Newton's matematikk (mekanikk) og brukte den for å beskrive økonomiske mekanismer. Økonomiske likevektsmodeller kan minne mye om de likevektsmodellene mekanikere bruker. Personlig har jeg gjennom et snart 70 årig liv sett hvordan bedrifter oppstår og går til grunne. Mye minner om løvetannen som bryter gjennom asfalten. Pluselig er ikke omgivelsene til å kjenne igjen. Nedlagte småbruk og fiskebruk står igjen som spøkelsesbygder. Gruver tømmes eller blir ulønnsomme. Industriområder, og hele regioner som satset på et ensidig næringsliv eller en enkelt naturresurs er plutselig forlatt. Ugler, spindelvev og flaggermus har overtatt der mennesker før hadde gode arbeidsplasser.

Rundt Chernobyl er naturen i ferd med å ta området menneskene har forlatt tilbake. Der lever det nå ville hester. Vil de kunne overleve som fullverdige individer eller vil de desmineres og gå til grunne som følge av radioaktiv stråling? Noen ganger er naturen veldig skjør. Arter som menneskene utrydder er det lite å gjøre med. Menneskene er ute etter kortsiktig profitt, og reguleres ikke aktiviteten av et godt loverk og en effektiv stat, kan det ende i anarki. Der menneskene opererer med en horisont på noen årtier, har naturen en horisont på hundreår og årtusener. Jordskjelv, tsunamier, vulkanutbrudd og andre dramatiske naturfenomener må vi leve med. Vi greier ikke å temme naturkreftene. Der forkastningene og vulkanutbruddene ikke er kaotiske, kan Watson brukes til å gi bedre og bedre prognoser på når neste utbrudd kommer. Men råder turbulens og kaos, er det lite man kan prognostisere med Watson. Man kan selvsagt kjøre simuleringer for å forstå ulike fenomener bedre. Kaos kan kontrolleres, men da med en annen kaotisk (mot)prosess om man finner den.

Den rosa økonomien.

Semantiske lenker til artikkelen

Unik eller en del av den rosa masse?

Kjell Gunnar Bleivik 11 oktober 2016.

Vær deg selv (nok)?

Jeg var nettopp på et uformelt søkeoptimaliserings møte i Oslo SEO Meetup gruppen. Det var et spennende å møte og snakke med digitale markedsførere som har jobbet en tid i bransjen. Konkurransen om å komme høyt opp på søkemotorenes treff sider er hardere enn noensinne og tøffere blir den. Søkemotoroptimalisering spesielt og digital markedsføring generelt, er et bevegelig mål. Mitt personlige slagord er at den som er ferdig utlært ikke er utlært, men ferdig. Jeg spurte en om hvorfor det er så vanskelig å bli funnet. Du er for lite rosa var det kontante svaret. Før snakket man om den grå masse. Nå skriver jeg om den rosa masse og har ikke umiddelbare planer om lage et rosa nettsted. Det har høyere prioritet å endre design, innhold og brukervennelighet i mitt fargede mininettverk innen mitt mininettverk:

Mitt personlige syn er at du bygger ditt merke best på egne nettsteder, selv om tilstedeværelse på andre nettsteder som YouTube er viktig. Flere og flere som driver med digital markedsføring har sett betydningen av å ha en egen markedsføringskanal på YouTube.

Er du virkelig fri om du blir YouTube sertifisert?

Man ser stadig flere med ulike sertifikater, som Google AdWords og AdSense sertifisert. Det siste fra Google er YouTube sertifisering. Hvem kvalitetssikrer denne sertifiseringen? Jeg har sett nettsteder som gjør det selv. De er med andre ord selvoppnevnte sertifisere. Jeg har doktorgradsemne i matematisk finans. Skrekk å gru. Aldri i livet om jeg ville kjøpe finasielle løsninger fra unge menn som kommer med striglet glattslikket sveis, unge kvinner som kommer med en utringning som gir assosiasjoner til andre nettsteder.

Om du prøver å være en annen, hvem skal da være deg?

Finansrådgiverne omtalt i forrige avsnitt kan nok fortelle deg når du skal gå inn i markedet, som regel ved å kjøpe en av deres finansielle løsninger. Forteller de deg når du skal ta en gevinst eller enda verre, et tap og likvidiere den finansielle løsningen de overbeviste deg om å kjøpe. Vær langsiktig er sikkert det rådet du får om du greier å få fatt i rådgiveren som solgte deg den finansielle løsningen. I det lange løp er vi alle døde, sa en av tidenes største økonomer, John Maynard Keynes.

Se gjerne Brennpunkt 9. oktober 2016. Kjøpt og betalt av hvem? Hvem tror du greier å trenge gjennom den rosa eller grå støyen på det omtalte møtet i Svergie? Hvem greier å skille seg ut i den rosa massen? Det er nok med global konkurranse enda vanskeligere å skille seg ut i den rosa enn i den grå masse.

When you look at successful people, those who have what you want to have (nice things, fame, money), you tend to believe that in order for you to succeed as well, you need to be just like them: having the same look, the same profession, or the same business as they do.

From my own experience and my research while writing my first book, this is completely wrong. This is not the right way to succeed. As a matter of fact, this is the best way to mediocrity or failure in every aspect of life for 3 main reasons:

Kilde: Se første referanse i den semantiske lenksamlingen.

Sverige er to år foran oss på dette hevedes det i programmet. Om to år vil du nok bli gul og blå før du greier å fremheve deg i den rosa massen. Kanskje har du mer igjen for å lese Ibsen. Ibsen skriver ikke bare om å være seg selv, men også om å være seg selv nok. Han skriver også, det du gjør, gjør det helt, ikke stykkevis og delt. Gå utenom sa Bøygen. Vet du hva du skal gå inn i og utenom?

Semantiske lenker til artikkelen

Forbered deg på den femte industrielle revolusjon.

Kjell Gunnar Bleivik 9 oktober 2016.

Nano teknologi, solen, kunnskap, ledelse og sosiale implikasjoner.

Som forklart i en annen artikkel, om stormen på robotene nedenfor, så lever vi i den fjerde industrielle revolusjon, også kalt robot økonomien. I 2200, noen av mine barenbarn vil ha kontakt med personer som lever da, snakkes det sikkert om den 10de industrielle revolusjon som da finner sted på Mars eller lenger ute i universet der roboter henter materiale fra nærliggende ubeboelige planter. Eller kan man under den 10de industrielle revolusjon gjøre ubeboelige planeter beboelige? Man snakker jo om å terra forme Mars, det vil kort sagt si å gjøre mars om til en jordlignende planet. Vitenskapsmenn antar at det vil ta rundt tusen år med dagens teknologi å terraforme Mars. Men dagens teknologi er langt fra en konstant størrelse så om det noen gang blir aktuelt å lage en jordlignende planet av Mars, kan sikkert tiden det tar gjøres kortere.

Man må jo først lage atmosfære på Mars, og det gjøres med å plante skog, trær som vokser i ørkenen i Mexico er visst mulige kandidater. Mennesker og dyr puster hovedsakelig inn oksygen og vi trenger vann. Planter lever som kjent av CO2 og der finnes bakterier som lever av nitrogen. Hva om man kan gå via gigantiske romstasjoner (romfabrikker) som produserer atmosfære som planter kan vokse å trives i slik at de omdanner CO2 til oksygen? Hva om mange av stoffene man trenger som oksygen, karbon allerede finnes som kjemiske forbindelse i stein, støv og grus på mars? Det har sikkert de som fantaserer om å terraforme Mars allerede tenkt på. Og hva om man kan dirigiere meteorer eller asteroider som inneholder de nødvendige stoffer for liv til å lande på Mars?

Min bestemor som var født i 1875 kjente personer som levde på 1700 tallet, da den første industrielle revolusjon som vi også har skrevet om nedenfor fant sted i England. Jeg besøkte henne på "Holmen" der hun bodde i Svieo nord for Haugesund. Huset eller bondegården der hun vokste opp ble bygd på 1700 tallet og så vidt jeg vet er huset fredet av Sveio museum. Siden min tante, Amanda i fra Haugesund og hennes mann Trygve fikk hytte like ovenfor, var jeg mye i det huset. Der bodde Lovisa med sin søster Bertha og sin mann Hilmar. Jeg glemmer ikke gruven der Lovisa stekte de beste vaflene jeg noen gang har smakt, med hjemmelaget bondesmør og syltetøy. Maten Lovisa lagde ble tilberedt i store svarte jerngryter. På sett og vis kan vi si at bondegården til Hilmar og Lovisa ble drevet av teknologi oppfunnet under den første industrielle revolusjon. De brukte hest å kjerre til å frakte torv fra trovmyra som de fyrte i ovnen med. Der var nok bjørkeskog der løvsangeren sang til a Hilmar kunne hogge bjørkeved som ble brukt på gruva til matlaging. Elektrisiteten som var en av driverne under den andre industrielle revolusjon var såvidt kommet til Haugesund. Mange som bodde i Sveio hadde ikke elektrisk strøm, men måtte fyre med ved og torv og brukte stearinlys eller parafinlamper. Der er et stort sprang fra dagens robotøkonomi og utvidet virkelighet til den teknologien som rådet på den lille gården nær Vandaskog i Sveio.

Noen har allerede begynt å snakke om den femte industrielle revolusjon, der nano teknologi og solenergi antagelig vil være sentrale derivere. Batteridrevne biler eller motorveier kledd med solceller der bilene drives av induksjon? "Hyperloop" der tog svever på magnetputer og tog drevet av solenergi er allerde under arbeide. Så mange mener at den femte industrielle revolusjon allerede har startet, ikke minst OECD.

OECD om den femte industrielle revolusjon.

Allerede i Paris femte mars 2014 snakket Peter Marsh, forfatter av boken “The New Industrial Revolution: Consumers, Globalization and the End of Mass Production” om hva som driver den neste industrielle revolusjon. Peter Marsh arbeidet fra 1983 til 2013 for Financial Times hvor hans siste jobb var "manufacturing editor". Så skulle noen kunne forutse hva som preger den femte bølgen, så er det han. OECD er også opptatt av hvor viktig kunnskap er for økonomisk vekst. De som kjenner økonomiske vekstmodeller, vet at kunnskap regnes som en sentral variabel i flere av disse modellene. Du finner flere OECD relaterte dokumenter om den neste industrielle revolusjonen i den semantiske lenkesamlingen nedenfor.

Ledelse i den femte bølgen.

Hva er god ledelse under den fjerde og den femte industrielle revolusjon? Det er ihvertfall ikke dogmatiske personer med forutinntatte meninger. Fleksibilitet, evnen til å lytte og lære av andre vil antagelig være sentralt. Ledelsesstrukturen vil mest sannsynlig være flat. Ansatte som evner å utvikle metoder for selv analyse og er raske til å ta i bruk ny kunnskap vil tilføre bedriften en konkurransefordel. Man snakker også om en interpersonell revolusjon som vil revolusjonere hvordan mennesker håndterer de følelsesmessige og psykologise virkningene av økt kunnskap og nådeløs endring.

The Fifth Wave focuses on self-discovery first, and then moves to the critical elements of relationships, commitment, and accountability. This focus allows organizations to clarify and act on core values, which will ultimately serve to create a tangible and unified culture.

Leadership in the Fifth Wave will require uncomfortable introspection, a willingness to eliminate dysfunctional behaviors, and a determination to model a culture that can tolerate unpredictability, uncertainty, and vulnerability.

Kilde i semantisk lenkesamling nedenfor.

Sosiale implikasjoner.

Hva vil de sosiale impikasjonene av teknologiske endringer bli? Dette temaet ble tatt og diskuerte på World Economic forum sine årlige seminarer i 2016. Et av foredragene hadde tittelen "Deep Shift Technology Tipping Points and Societal Impact", jfr. den semantiske lenkesamlingen.

Semantiske lenker til artikkelen

Blå økonomi og blå vekst.

Kjell Gunnar Bleivik 22 September 2016.

Den blå planeten, blå økonomi og blå vekst.

Over skyene er himmelen alltid blå, havet er blått og planeten vi bor på kalles den blå planet. Søker du på YouTube på begrep som "blue growth" eller "blue economy", får du en rekke treff, blant annet videoen nedenfor.

Blå økonomi høres da veldig konservativt ut.

Og konservativt er det også i en viss forstand. Det gjelder om å konservere eller ta vare på. Av min tante lærte jeg at rosene liker kaffegrut. Av min nabo har jeg lært at kaffegrut kan holde brunsneglen borte. Jeg tar vare på (konserverer den om du vil) og kaster den i komposten. Dobbel effekt, den kan holde brunsneglen borte fra kompostdunken og den kan brukes til jordforbedring sammen med hageavfall. I videoen ovenfor hevdes det at kaffegruten brukes i dyrkingingen av sopp.

Grønn økonomi og grønn vekst forbindes ofte med miljøpartier. Her i landet er det først og fremst MDG, Sv og Venstre som er mest opptatt av miljø og grønne løsninger. Blå økonomi er ikke noe nytt begrep, men så vidt jeg vet er det den blå-blå regjeringen som først tok i bruk begrepet i norsk politikk. Dersom du på regjeringens sider, søker på "blå økonomi", er første treff høsten 2016, "Sirkulær økonomi" med underoverskrift "EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi". Et annet navn for sirkulær økonomi er gjenbruksøkonomi. Mange vil nok hevde at dette er en del av den grønne økonomien, men kjært barn har som kjent mange navn.

Søker du samme dag på regjeringens sider på "blue economy", finner vi en artikkel med overskriften "Creating a dynamic blue economy in the North Atlantic. The potential for aquaculture." som dreier seg om de muligheter som finnes i havet.

Hvordan oppstod begrepet "blue economy"? Forfatteren av denne artikkelen er ikke sikker, men dette gir en pekepinn:

Initiated by former Ecover CEO and Belgian businessman Gunter Pauli, the Blue Economy is an open-source movement bringing together concrete case studies, initially compiled in an eponymous report handed over to the Club of Rome. As the official manifesto states, ‘using the resources available in cascading systems, (…) the waste of one product becomes the input to create a new cash flow’.

Var Norge tidelig ute?

Havbruk og oppdrettsnæringen er ikke nye næringer her i landet. Søker du på begrepet "Norway Invests in the Blue Economy" ser det ut til at det skjedde noe like før regjeringsskiftet i 2013. Man finner noen artikler og dokumenter som er datert sensommeren 2013. Uansett ser det nå ut til at den blå økonomien får like stor oppmerksomhet som den grønne, jfr også dagsrevyen 21 september 2016, der politikere og internasjonale forskere var samlet i Ny Ålesund for å diskutere blå vekst. "Please find your seats" sier tidligere finansminister og Sv politiker Kristin Halvorsen, nå direktør ved CICERO Senter for klimaforskning til forsamlingen hvor fiskeriminister Per Sandberg er vert. Jeg hadde ventet meg Kristin i rødgrønn kjole, men de tider er nok forbi for henne.

Blått eller rødt havs strategi?

På seminaret nevnt i forrige avsnitt, var fokuset en såkalt blått havs strategi og ikke blå økonomi eller vekst i seg selv. Om fargen gir assosiasjoner til blå politikk, kan de som liker rød politikk trøste seg med at der også er en rød havs strategi:

Red Ocean companies try to outperform their rivals to grab a greater share of existing demand. As the market space gets crowded, prospects for profits and growth reduce. Products become commodities and cut throat competition turns the ocean bloody red.

Blue Ocean companies, in contrast, access untapped market space and create demand, and so they have the opportunity for highly profitable growth. In Blue Oceans, competition is irrelevant. Yes, imitators arise, but experience shows there is a wide window of opportunity to stay ahead of imitators.

What consistently separates winners from losers in creating Blue Oceans is their approach to strategy. Creators of blue oceans do not use the competition as their benchmark, but follow a different strategic logic that we call value innovation.

Som det også fremgår av de artiklene du finner i den semantiske lenkesamlingen nedenfor, så dreier dette seg følgelig om langt mer enn havet. Det dreier seg også om markedsføring, kortsagt om å finne sitt eget marked. Haien finner sitt, og blåhvalen, verdens største pattedyr et annet.

Semantiske lenker til artikkelen

Atlantisk plaskedam og Stillehavet.

Kjell Gunnar Bleivik 9 September 2016.

Bloombergs Charlie Rose intervjuer Fareed Zakaria om hans intervju med Barack Obama

Britene sa sankthansaften 2016 nei til Eu. Kina har lenge vært et av lokomotivene i verdensøkonomien. Kinesernes røde kapitalisme har resultert i at mange ser på Kina som verdens fabrikk. Når veksten nå avtar, skyldes det først og fremst at veksten setter seg og skifter fra eksport til etterspørsels- og tjenstedrevet.

Man snakker om India som det nye Kina og dermed antydes det at India kan bli verdens neste fabrikk. Etter britenes BREXIT er det de som mener at verdens finanssenter vil skifte fra London til Singapore eller byer i Asia. Cnns anerkjente reporter, Fareed Zakaria, ble i september 2016 intevjuet av CNBCs Charlie Rose om et intevju Zakaria hadde med Barak Obama.

Der sier han at Obamas fundamentale strategiske syn er at USAs fremtid ligger som en stillehavsmakt. Om bare 10 år, vil fire av verdens fem største økonomier, USA, Kina, Japan og India ligge ved Stillehavet. Og om du ikke er der og om du ikke er med og former den arenaen vil du ikke være verdens økonomiske stormakt i det 21 hundreår. Det eneste landet utenfor Stillehavet vil være Tyskland.

Semantiske lenker til artikkelen

Stormen på robotene?

Kjell Gunnar Bleivik 30 Juli 2016. Oppdatert 5 August 2016

Industrielle revolusjoner. I den IVde er det robotene som jobber.

Allerede i 2009 skrev vi om stormen på maskinene på et annet nettsted i vår mini nettverk.

Like lite som stormen på maskinene var i stand til å stoppe den industrielle revolusjon på 1700 tallet, kan ikke den digitale revolusjon stoppes.

Den gang, under det økonomiske tilbakeslaget som startet i 2008, slet mange norske aviser med teknologi og økonomi. Noen, særlig de som ikke omstilte seg fort nok til den nye digitale virkeligheten forsvant. Men norske aviser og mediehus har klart omstilling til nettbasert innhold ganske bra, selv om mange sliter fortsatt. Den første industrielle revolusjon som startet i England på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet produserte teknologiske løsninger som Spinning Jenny som kunne spinne like mye tråd som 25 spinnere ved rokken. Håndkraft og hestekraft ble også erstettet med maskinkraft som damplokomotivet Catch Me Who Can eller George Stephensons The Rocket, som kom opp i en hastighet på 56 km/t.

Den andre revolusjon førte ikke til like store sosiale omveltninger som den første og den skjedde over en kortere periode og i større grad samtidig i ulike land. Søker man på uttrykk som "den tredje industrielle revolusjon" eller den "den fjerde industrielle revolusjon" får man sommeren 2016 ingen meningsfylte treff på Store Norske Leksikon. Eksakte søk på Google.no på "den tredje industrielle revolusjon" gir nesten 600 treff. Bi har en egne artikkel om dette publisert 19. september 2012 av Torger Reve og Ole Petter Ottersen. Noen betegner dette som informasjonsrevolusjonen.

Eksakte søk på Google.no på "den fjerde industrielle revolusjon" gir 2700 treff. Det er kanskje ikke rart at Store Norske Leksikon ikke har notert seg begrepene den tredje og den fjerde industrielle revolusjon.

Vil stormen på maskinene bli til en storm på robotene?

Begrepet "stormen på maskinene" som vi lærte om i våre historietimer og lærebøker gir ikke mange treff. Første treff fra digi.no har følgende beskrivende snutt hentet fra Google sine resultat sider

Som under den industrielle revolusjon og stormen på maskinene, vil man fra enkelte hold oppleve en lignende storm mot den digitale ...
Det er ikke et meningsfylt treff siden innholdet i artikkelen åpenbart er endret.

Andre treff, et PDF dokument med en tegning fra 1811, med teksten

Arbeiderne møtte ofte maskiner med skepsis. I flere europeiske land kom det til storm på maskinene. Her er britiske maskinstormere under sin mytiske leder Ned Ludd på vei mot en fabrikk.

er mer interessant. Søker du videre på Ned Ludd, sier norske Wikipedia
Det finnes ingen faste bevis for at denne personen har eksistert, men det er trodd at han stammer fra Anstey, like utenfor Leicester i England.
Der finner man også uttrykket Ludditt
Ludditter er i dag en beskrivelse på en eller flere som er motstander av teknologiske fremskritt eller endringer. Når ordet brukes om moderne forhold, ikke om sitt historiske opphav, betyr det oftest teknologipessimist.

It tsunamien

Tsunamien som feier over verdensøkonomien, og informasjonsvitenskapen og It sektoren er overveldende. Det får ikke minst betydning for moderne byutvikling. Utviklingen går så fort at det er vansekelig å følge med og få oversikten.

Utvidet virkelighet

Denne artikkelen er skrevet sommeren 2016 og pokémon feberen raser som adri tidligere, endog i den norske nasjonalforsamlingen. Konseptet bak den nye appen som tar verden med storm kalles utvidet virkelighet ("augmented reality"). Dette er nok bare starten på de muligheter denne nye teknologien åpner. Den vil bli brukt i langt mer enn spill og finne sine komeriselle anvendelser. Det som begynner som et spill for barn og ungdommer vil ofte kommerialiseres.

Den nye økonomien

En moderne dynamisk økonomi utvikler seg kontinuerlig, så å snakke om en ny økonomi, er kanskje ikke helt presist. I den sammenheng tenker vi på grønn økonomi, delingsøkonomien og ikke minst robotøkonomien også kalt den IV industrielle revolusjon som vi nevnte i innledningen (Jeremy Rifkin omtalt nedenfor skrev om den tredje i sin kjente bok "The Third Industrial revolution").

Tingens internet, tilnærmet null grensekosntnad og delingsøkonomien er behandlet i Jeremy Rifkins siste bestselger "The Zero Marginal Cost Society" Når det gjelder grønn økonomi og grønn vekst er ikke det så nytt som mange tror. Samfunnsøkonomer har lenge hatt modeller som kan analysere og gi løsninger på miljøproblemer. Nobel pris vinner Trygve Haavelmo arbeidet også med dette i slutten av sin karriære:

Mot slutten av av sin yrkeskarriere tok han opp de miljømessige konsekvensene av økonomisk utvikling, og behovet for mekanismer som kan begrense miljøutslipp.

Herr Marked er den verste diktatoren du noen gang møter

Tenk deg at du har tatt toget som går i en "hyper loop" til stasjonen i din hjemby. Stasjonen ligger et stykke unna, så du trenger en taxi. Du tar frem smarttelefonen og ringer et nummer (på din app) og en førerløs taxi kommer og henter deg og kjører deg til ditt hjemsted. Er dette tankespinn eller fri fantasi? Langt fra. De første førerløse bilene har allerede kjørt strekninger i tette byer. Hva vil taxi næringen og spesielt sjåførene si? De har allerede merket konkurransen fra nabobil og airbnb og nå skriver du om førerløse biler vil noen innvende. At det kommer er nesten like sikkert som at dampskipet reiste fra seiskutene som etter hvert forsvant i horisonten. Det taxi selskapet som ikke følger med i timen, vil mest sannsynlig gå konkurs om det da ikke etableres en mer eksklusivt nisje med et menneske som sjåfør.

Du som taxi bil eier eller sjåfør, må gjerne protestere, men tyngdekraften er det lite å gjøre noe med. Om du ikke forbereder deg og tilpasser deg den nye utviklingen, vil Herr Marked sørge for det på en mer eller mindre brutal måte.

Den som er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig

Albert einstein sa det og jeg gjentar det her:

Imagination is more important than knowledge. For knowledge is limited to all we now know and understand, while imagination embraces the entire world and all there ever will be to know and understand.
Digitalt utenforskap, kan bli verre enn økonomisk utenforskap har vært så langt. Digitalt utenforskap henger sammen med økonomisk utenforskap, særlig når det gjelder barn i familier med små ressurser. Apper som pokémon kjøres på nettbrett eller smarttelfoner og disse er ikke billige. Noen apper krever den siste versjonen av en plattform for å kunne kjøres. De som har drevet med spill vet det. Stadig nye og mer spennende spill har krevd oppdaterte kraftigere maskiner med mer avanserte grafikkkort. Har man dårlig økonomi og fire barn eller ungdommer i en familie, skal det ikke stor økonomisk innsikt til å forstå at noen vil skvises. Men eldre vil også henge etter. Den teknologiske utviklingen går så fort på noen områder at eldre mennesker ikke greier å følge med.

Semantiske lenker til artikkelen