Blå økonomi og blå vekst.

Kjell Gunnar Bleivik 22 September 2016. Under arbeide.

Den blå planeten, blå økonomi og blå vekst.

Over skyene er himmelen alltid blå, havet er blått og planeten vi bor på kalles den blå planet. Søker du på YouTube på begrep som "blue growth" eller "blue economy", får du en rekke treff, blant annet videoen nedenfor.

Blå økonomi høres da veldig konservativt ut.


Grønn økonomi og grønn vekst forbindes ofte med miljøpartier. Her i landet er det først og fremst MDG, Sv og Venstre som er mest opptatt av miljø og grønne løsninger. Blå økonomi er ikke noe nytt begrep, men så vidt jeg vet er det den blå-blå regjeringen som først tok i bruk begrepet i norsk politikk. Dersom du på regjeringens sider, søker på "blå økonomi", er første treff høsten 2016, "Sirkulær økonomi" med underoverskrift "EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi", ikke akkurat det vi lette etter, selv om gjenbruksøkonomien er viktig nok. Søker du derimot samme dag på "blue economy", finner vi en artikkel med overskriften "Creating a dynamic blue economy in the North Atlantic. The potential for aquaculture." som er mer i tråd med det vi lette etter. Hvordan oppstod begrepet "blue economy"? Forfatteren av denne artikkelen er ikke sikker, men dette gir en pekepinn:
Initiated by former Ecover CEO and Belgian businessman Gunter Pauli, the Blue Economy is an open-source movement bringing together concrete case studies, initially compiled in an eponymous report handed over to the Club of Rome. As the official manifesto states, ‘using the resources available in cascading systems, (…) the waste of one product becomes the input to create a new cash flow’.

Var Norge tidelig ute?

Havbruk og oppdrettsnæringen er ikke nye næringer her i landet. Søker du på begrepet "Norway Invests in the Blue Economy" ser det ut til at det skjedde noe like før regjeringsskiftet i 2013. Man finner noen artikler og dokumenter som er datert sensommeren 2013. Uansett ser det nå ut til at den blå økonomien får like stor oppmerksomhet som den grønne, jfr også dagsrevyen 21 september 2016, der politikere og internasjonale forskere var samlet i Ny Ålesund for å diskutere blå vekst.

Semantiske lenker til artikkelen

Atlantisk plaskedam og Stillehavet.

Kjell Gunnar Bleivik 9 September 2016.

Bloombergs Charlie Rose intervjuer Fareed Zakaria om hans intervju med Barack Obama

Britene sa sankthansaften 2016 nei til Eu. Kina har lenge vært et av lokomotivene i verdensøkonomien. Kinesernes røde kapitalisme har resultert i at mange ser på Kina som verdens fabrikk. Når veksten nå avtar, skyldes det først og fremst at veksten setter seg og skifter fra eksport til etterspørsels- og tjenstedrevet.

Man snakker om India som det nye Kina og dermed antydes det at India kan bli verdens neste fabrikk. Etter britenes BREXIT er det de som mener at verdens finanssenter vil skifte fra London til Singapore eller byer i Asia. Cnns anerkjente reporter, Fareed Zakaria, ble i september 2016 intevjuet av CNBCs Charlie Rose om et intevju Zakaria hadde med Barak Obama.

Der sier han at Obamas fundamentale strategiske syn er at USAs fremtid ligger som en stillehavsmakt. Om bare 10 år, vil fire av verdens fem største økonomier, USA, Kina, Japan og India ligge ved Stillehavet. Og om du ikke er der og om du ikke er med og former den arenaen vil du ikke være verdens økonomiske stormakt i det 21 hundreår. Det eneste landet utenfor Stillehavet vil være Tyskland.

Semantiske lenker til artikkelen

Stormen på robotene?

Kjell Gunnar Bleivik 30 Juli 2016. Oppdatert 5 August 2016

Industrielle revolusjoner. I den IVde er det robotene som jobber.

Allerede i 2009 skrev vi om stormen på maskinene på et annet nettsted i vår mini nettverk.

Like lite som stormen på maskinene var i stand til å stoppe den industrielle revolusjon på 1700 tallet, kan ikke den digitale revolusjon stoppes.

Den gang, under det økonomiske tilbakeslaget som startet i 2008, slet mange norske aviser med teknologi og økonomi. Noen, særlig de som ikke omstilte seg fort nok til den nye digitale virkeligheten forsvant. Men norske aviser og mediehus har klart omstilling til nettbasert innhold ganske bra, selv om mange sliter fortsatt. Den første industrielle revolusjon som startet i England på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet produserte teknologiske løsninger som Spinning Jenny som kunne spinne like mye tråd som 25 spinnere ved rokken. Håndkraft og hestekraft ble også erstettet med maskinkraft som damplokomotivet Catch Me Who Can eller George Stephensons The Rocket, som kom opp i en hastighet på 56 km/t.

Den andre revolusjon førte ikke til like store sosiale omveltninger som den første og den skjedde over en kortere periode og i større grad samtidig i ulike land. Søker man på uttrykk som "den tredje industrielle revolusjon" eller den "den fjerde industrielle revolusjon" får man sommeren 2016 ingen meningsfylte treff på Store Norske Leksikon. Eksakte søk på Google.no på "den tredje industrielle revolusjon" gir nesten 600 treff. Bi har en egne artikkel om dette publisert 19. september 2012 av Torger Reve og Ole Petter Ottersen. Noen betegner dette som informasjonsrevolusjonen.

Eksakte søk på Google.no på "den fjerde industrielle revolusjon" gir 2700 treff. Det er kanskje ikke rart at Store Norske Leksikon ikke har notert seg begrepene den tredje og den fjerde industrielle revolusjon.

Vil stormen på maskinene bli til en storm på robotene?

Begrepet "stormen på maskinene" som vi lærte om i våre historietimer og lærebøker gir ikke mange treff. Første treff fra digi.no har følgende beskrivende snutt hentet fra Google sine resultat sider

Som under den industrielle revolusjon og stormen på maskinene, vil man fra enkelte hold oppleve en lignende storm mot den digitale ...
Det er ikke et meningsfylt treff siden innholdet i artikkelen åpenbart er endret.

Andre treff, et PDF dokument med en tegning fra 1811, med teksten

Arbeiderne møtte ofte maskiner med skepsis. I flere europeiske land kom det til storm på maskinene. Her er britiske maskinstormere under sin mytiske leder Ned Ludd på vei mot en fabrikk.

er mer interessant. Søker du videre på Ned Ludd, sier norske Wikipedia
Det finnes ingen faste bevis for at denne personen har eksistert, men det er trodd at han stammer fra Anstey, like utenfor Leicester i England.
Der finner man også uttrykket Ludditt
Ludditter er i dag en beskrivelse på en eller flere som er motstander av teknologiske fremskritt eller endringer. Når ordet brukes om moderne forhold, ikke om sitt historiske opphav, betyr det oftest teknologipessimist.

It tsunamien

Tsunamien som feier over verdensøkonomien, og informasjonsvitenskapen og It sektoren er overveldende. Det får ikke minst betydning for moderne byutvikling. Utviklingen går så fort at det er vansekelig å følge med og få oversikten.

Utvidet virkelighet

Denne artikkelen er skrevet sommeren 2016 og pokémon feberen raser som adri tidligere, endog i den norske nasjonalforsamlingen. Konseptet bak den nye appen som tar verden med storm kalles utvidet virkelighet ("augmented reality"). Dette er nok bare starten på de muligheter denne nye teknologien åpner. Den vil bli brukt i langt mer enn spill og finne sine komeriselle anvendelser. Det som begynner som et spill for barn og ungdommer vil ofte kommerialiseres.

Den nye økonomien

En moderne dynamisk økonomi utvikler seg kontinuerlig, så å snakke om en ny økonomi, er kanskje ikke helt presist. I den sammenheng tenker vi på grønn økonomi, delingsøkonomien og ikke minst robotøkonomien også kalt den IV industrielle revolusjon som vi nevnte i innledningen (Jeremy Rifkin omtalt nedenfor skrev om den tredje i sin kjente bok "The Third Industrial revolution").

Tingens internet, tilnærmet null grensekosntnad og delingsøkonomien er behandlet i Jeremy Rifkins siste bestselger "The Zero Marginal Cost Society" Når det gjelder grønn økonomi og grønn vekst er ikke det så nytt som mange tror. Samfunnsøkonomer har lenge hatt modeller som kan analysere og gi løsninger på miljøproblemer. Nobel pris vinner Trygve Haavelmo arbeidet også med dette i slutten av sin karriære:

Mot slutten av av sin yrkeskarriere tok han opp de miljømessige konsekvensene av økonomisk utvikling, og behovet for mekanismer som kan begrense miljøutslipp.

Herr Marked er den verste diktatoren du noen gang møter

Tenk deg at du har tatt toget som går i en "hyper loop" til stasjonen i din hjemby. Stasjonen ligger et stykke unna, så du trenger en taxi. Du tar frem smarttelefonen og ringer et nummer (på din app) og en førerløs taxi kommer og henter deg og kjører deg til ditt hjemsted. Er dette tankespinn eller fri fantasi? Langt fra. De første førerløse bilene har allerede kjørt strekninger i tette byer. Hva vil taxi næringen og spesielt sjåførene si? De har allerede merket konkurransen fra nabobil og airbnb og nå skriver du om førerløse biler vil noen innvende. At det kommer er nesten like sikkert som at dampskipet reiste fra seiskutene som etter hvert forsvant i horisonten. Det taxi selskapet som ikke følger med i timen, vil mest sannsynlig gå konkurs om det da ikke etableres en mer eksklusivt nisje med et menneske som sjåfør.

Du som taxi bil eier eller sjåfør, må gjerne protestere, men tyngdekraften er det lite å gjøre noe med. Om du ikke forbereder deg og tilpasser deg den nye utviklingen, vil Herr Marked sørge for det på en mer eller mindre brutal måte.

Den som er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig

Albert einstein sa det og jeg gjentar det her:

Imagination is more important than knowledge. For knowledge is limited to all we now know and understand, while imagination embraces the entire world and all there ever will be to know and understand.
Digitalt utenforskap, kan bli verre enn økonomisk utenforskap har vært så langt. Digitalt utenforskap henger sammen med økonomisk utenforskap, særlig når det gjelder barn i familier med små ressurser. Apper som pokémon kjøres på nettbrett eller smarttelfoner og disse er ikke billige. Noen apper krever den siste versjonen av en plattform for å kunne kjøres. De som har drevet med spill vet det. Stadig nye og mer spennende spill har krevd oppdaterte kraftigere maskiner med mer avanserte grafikkkort. Har man dårlig økonomi og fire barn eller ungdommer i en familie, skal det ikke stor økonomisk innsikt til å forstå at noen vil skvises. Men eldre vil også henge etter. Den teknologiske utviklingen går så fort på noen områder at eldre mennesker ikke greier å følge med.

Semantiske lenker til artikkelen