Kort om strukturerte produkter

Strukturerte produkter er en kombinasjon av et vel kjent produkt som for eksempel et bankinnskudd eller en obligasjon og et derivat. Etter at Nobelprisvinnerne Balck og Scholes, i 1973, publiserte en banebrytende artikkel om prising av opsjoner har man kunnet beregne rettferdig pris ("fair price") på en opsjon med stor presisjon. Stukturerete produkter markedsføres under mange ulike navn:

Enkelt forklart, investerer man 100 kroner i et slikt produkt, går Eksempel, 75 kroner settes i banken, 20 kroner investeres i et derivat (strukturen om man vil) og 5 kroner går med til å dekke kostnader og provisjon til selger. Dette er svært sjelden en god løsning for kjøper av følgende grunner:

Man kan lage et bedre produkt selv. Men er man klar over at noen av pengene brukes til å kjøpe derivater for, er det ikke sikkert man velger løsningen. Men velger man egen løsning, bindes ikke penger i produktet og dersom man har valgt et derivat med brukbar likviditet, er det ikke vanskelig å selge det. Der er uendelig mange måter å konstruere et slikt produkt på, og da mener vi faktisk talt uendelig mange måter. De fleste er vanskelige å gjennomskue, selv for sjefen i banken som omsetter produktet, samt selger og kjøper av produktet. Professorer i matematikk foreleser blant annet om prising av derivater. Det krever en viss bakgrunn å trenge til bunns i denne teorien. Men selv om man greier å gjennomskue modellen for beregning av den rettferdige prisen, er ikke det nok. Den faktiske prisen i markedet bestemmes av tilbud og etterspørsel og kan således avvike fra den teoretiske eller rettfedige prisen.