Kort om strukturerte produkter
Strukturerte produkter er en kombinasjon av et vel kjent produkt som for eksempel et bankinnskudd
eller en obligasjon og et derivat. Etter at Nobelprisvinnerne Balck og Scholes, i 1973, publiserte en banebrytende artikkel
om prising av opsjoner
har man kunnet beregne rettferdig pris ("fair price") på en opsjon med stor presisjon.
Stukturerete produkter markedsføres under mange ulike navn:
- Aksjeindeksobligasjon.
- Bankinnskudd med aksjemarkedsavkastning.
- Aksejindeksert bankinnskudd etc.
Enkelt forklart, investerer man 100 kroner i et slikt produkt, går
- x % til bankinnskudd eller innskudd i en obligasjon. Vi kan kalle det den sikre delen som gjør
at man kan garantere pengene nominelt tilbake etter at produktets levetid er ute.
- y % til en derivatdel, som man må ha svært god bakgrunn for å gjennomskue. Følgende
tommelfingerregel gjelder for derivater. Det er stor sannslynlighet for at utsteder av
derivatet skal tjene litt og liten sannsynlighet for at kjøper skal tjene mye. Utsteder lever
av å utstede derivater og han er den profesjonelle parten i en derivatavtale.
- z % i mer eller mindre skjulte kostnader.
Eksempel, 75 kroner settes i banken, 20 kroner investeres i et derivat (strukturen om man vil) og 5 kroner går med
til å dekke kostnader og provisjon til selger. Dette er svært sjelden en god løsning for kjøper av
følgende grunner:
- Man forespeiles å få pengene tilbake ved forfall. Det riktige er nominelt tilbake.
- Produktet er lite likvid. Dersom man velger å selge produktet før forfall, er ikke det
billig.
- Høye (noen ganger skjulte) kostnader, ofte opp mot 7 % i alt.
- Lyder ofte forlokkende og spennende. Tok en tid før jeg selv, med hovedfagsutdannelse i matematikk, gjennomskuet produktet. Spør deg selv, ville du selv kjøpt derivater (opsjoner) for 20 % av investeringsbeløpet og samtidig betalt 7% i mer eller mindre skjulte kostnader? Jeg skal gi deg en bedre løsning for 5 % kostnader.
Man kan lage et bedre produkt selv. Men er man klar over at noen av pengene brukes til å kjøpe derivater for, er det ikke sikkert man velger løsningen. Men velger man egen løsning, bindes ikke penger i produktet og dersom man har valgt et derivat med brukbar likviditet, er det ikke vanskelig å selge det. Der er uendelig mange
måter å konstruere et slikt produkt på, og da mener vi faktisk talt uendelig mange måter. De fleste er
vanskelige å gjennomskue, selv for sjefen i banken som omsetter produktet, samt selger og kjøper av produktet. Professorer i
matematikk foreleser blant annet om prising av derivater. Det krever en viss bakgrunn å trenge til bunns i denne teorien. Men
selv om man greier å gjennomskue modellen for beregning av den rettferdige prisen, er ikke det nok.
Den faktiske prisen i markedet bestemmes av tilbud og etterspørsel og kan således avvike fra den
teoretiske eller rettfedige prisen.